Informasjonsforurensing. Det er bare å lære seg uttrykket først som sist. Både norske myndigheter, og du og jeg som innbyggere, må lære oss å finne riktig vei i en skog av alternative sannheter, mener Eskil Grendahl Sivertsen fra Forsvarets forskningsinstitutt.
«Covid-19 er bare en vanlig forkjølelse.» «Viruset er plantet av Bill Gates og farmasi-industrien.» «Vaksinen inneholder en mikrochip for å spore mennesker.» «Det er farligere å ta vaksinen enn å bli smittet av viruset.»
Det er bare noen av de mer eller mindre ville påstandene som ble spredt gjennom sosiale medier underveis i pandemien. Samtidig forsøkte myndigheter i Norge og andre land å gjennomføre strenge smitteverntiltak og få flest mulig til å vaksinere seg for å hindre en overbelastning i helsevesenet. Nå tar forskere ved FFI til orde for at myndighetene må ta inn sosiale medier og spredning av falske nyheter som en del av sine øvelser og sitt beredskapsarbeid.
Eskil Grendahl Sivertsen
Spesialrådgiver
Splittelse og forvirring
– Det florerer av desinformasjon på nettet. I en krise kan informasjonsmiljøet bli enda mer forurenset, sier spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI.
Han mener dette er noe alle som håndterer en krise må forholde seg til.
– Det finnes aktører som kan forsøke å utnytte en krise og spre desinformasjon for å skape splittelse og forvirring i en befolkning. Uavhengig av hvem som står bak desinformasjonen, og hva som er motivet, kan desinformasjonen bidra til å svekke tillitten til myndigheten. Det vil i sin tur gjøre det vanskeligere å håndtere krisen, påpeker Sivertsen.
Mer realistiske øvelser
FFI har fått utviklet et verktøy som heter Somulator. Det inneholder kloner av nyhetsnettsteder og sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og Youtube. Med Somulator kan de som styrer en øvelse sende ut et mylder av meldinger som deltagerne må forholde seg til.
– I en virkelig krisesituasjon kan det florere av rykter, spekulasjoner og desinformasjon som forkludrer situasjonsforståelsen, og dermed beslutningene, til dem som skal håndtere krisen. Det er viktig at den som eier krisen har riktig situasjonsforståelse. Den må de også klare å kommunisere ut til befolkningen, sier Sivertsen.
– Med somulatoren kan vi bygge en realistisk kontekst som øvelsen foregår i, og øve på å filtrere ut feilinformasjon, desinformasjon, rykter og spekulasjoner. Da får kriseledelsen også øvd på å fange opp og håndtere eventuelle forsøk på aktiv villeding.
Usynlig trussel
Desinformasjon kan utgjøre en trussel mot demokrati og samfunnssikkerhet fordi det polariserer og undergraver tillitt. Men hvor mye av desinformasjonen som finnes der ute skyldes bevisste påvirkningsoperasjoner? Sivertsen sier det trengs mer kunnskap og forskning om problemet.
– Den typen manipulasjon vi snakker om er lite synlig for det blotte øyet. For å avdekke botnettverk og koordinert spredning av narrativer, trengs stortdata- og nettverksanalyser. Å avvise at det foregår en påvirkningsoperasjon basert på det man selv ser i sosiale medier, blir litt som å vurdere klimaendringer basert på hvordan du oppfatter det lokale været.
Cyber-Social Propaganda and Influence (C-SPI) – Påvirkning i informasjonsmiljøet
Et forskningsprosjekt som ser på sosiale medier som et virkemiddel i påvirkningsoperasjoner. Målet er å gjøre norske myndigheter, Forsvaret og totalforsvarsaktørene bedre rustet til å forstå og gjenkjenne påvirkningsoperasjoner.