Som stjernene en gang viste sjøfarende riktig lei, leder satellittene oss gjennom utrygge farvann om det så er til havs, på land, i kritiske situasjoner eller i det helt hverdagslige. Det gjør oss også sårbare.
Det er ikke ofte vi ofrer våre hjelpere i rommet en tanke. Vi er bare rimelig trygge på at GPS-en viser riktig vei, at mobiltelefonen virker, at flyet ikke styrter eller skipet går på grunn.
– Satellitter er uovertrufne for å ivareta Norges interesser, både myndighetsinteresser og kommersielle som fiskeri og cruisetrafikk, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør for Satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.
En titt på globusen avslører Norges spesielle utfordringer. Havområdene er enorme, og det finnes få alternativer til satellitter for presis navigasjon, overvåking og kommunikasjon. Det finnes rett og slett ingen øyer å sette radarer eller antenner på i for eksempel Barentshavet.
Når det står om liv
Man trenger ikke å være i havsnød utenfor Svalbard for å sette pris på satellittnavigasjon. Thomsen trekker frem to konkrete eksempler hvor bruk av satellitter er avgjørende for liv og død.
– Med de eldre, bakkebaserte navigasjonssystemene risikerer vi at ambulansehelikopteret må lande på en fotballbane eller lignende når sikten er dårlig. Med navigasjonssystemer basert på satellitter kan helikopteret lande rett på sykehusets plattform uavhengig av været. Slik sparer man kritiske minutter.
Et annet eksempel finner vi i det europeiske samarbeidsprosjektet Galileo. Det har innebygget søk- og varsling som raskere og mer nøyaktig fanger opp nødpeilesendere fra et nødstedt skip eller fly. I tillegg har det funksjonalitet for automatisk tilbakemelding.
– Hvor er det en ledig sykebil? Hvor befinner ambulansebåten seg? Det hadde ikke vært mulig å effektivt koordinere ressursene uten at enhetene automatisk melder tilbake sin egen posisjon, forklarer Thomsen.
Les mer om Norsk Romsenter her!
Å møte sårbarhet
Med en slik avhengighet av satellitter, blir vi også sårbare. Hva om satellittene våre slutter å fungere? Eller om vi blir nektet adgang til å bruke andre lands systemer?
– EU aksepterte ikke lenger den store avhengigheten til fremmede systemer og besluttet å bygge sitt eget, Galileo, sier Thomsen. Her har Norge, gjennom Norsk Romsenter, vært en viktig samarbeidspartner gjennom deltakelsen i den europeiske romorganisasjonen ESA.
– Vi må kunne stole på at signalene vi mottar er ekte, at de virker hele tiden og at vi får tilbakemelding om noe er galt. Tenk deg et fly som er i ferd med å gå inn for landing med 200 passasjerer. Skulle satellittnavigasjonen ikke lenger være til å stole på, må piloten bli varslet slik at hun kan gå over til alternative metoder for navigasjon.
Galileo ligger et sikkerhetsmessig hestehode foran de andre systemene fordi det har avanserte tjenester for autentisering, noe amerikanske GPS, kinesiske Beidou eller russiske Glonass ikke har. I tillegg har støttesystemet EGNOS en innebygget sikkerhetsmekanisme som avdekker, og melder tilbake om, feil. Da vil brukerne vite at systemet for øyeblikket er usikkert å bruke, noe som er viktig for eksempel ved innflyging til en flyplass.
De brukerne som har en mottaker som kan bruke alle de fire systemene sammen, vil ha tilgang til mer robust og nøyaktig posisjon enn noen gang, men også kombinasjon med 5G kan bli svært interessant i fremtiden.
– Med enestående ytelse og global dekning er satellitter de nyttigste verktøyene vi har for posisjonsbestemmelse, navigasjon og presis tidsbestemmelse, avslutter Thomsen.
Norsk Romsenter
Norsk Romsenter er Norges strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre effektiv utnyttelse av verdensrommet.
Senteret er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet
Det ble opprettet i 1987 da Norge ble med i European Space Agency (ESA)
Av Jeanette Høie