Kulturarv under press

Uten kulturarv står vi uten en kollektiv identitet og hukommelse, og den handler om mye mer enn monumenter, kulturinstitusjoner og religiøse bygg.

Den geopolitiske uroen har gjort oss ekstra oppmerksom på eventuelle sårbarheter innen infrastruktur, suverenitet, samfunnsfunksjoner og IKT.

– Kulturarven spiller nemlig en langt viktigere rolle enn de fleste er klar over. Derfor er det også viktig å inkludere den i all diskusjon om beredskap og beskyttelse av samfunnet, mener Beate Strøm, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Beate Strøm

Seniorrådgiver hos Riksantikvaren

– Norge har aldri vært en isolert øy. Det som skjer ute i verden påvirker oss, og vi har et ansvar for å se på hva som bør beskyttes i Norge, og det favner veldig bredt. Det er alvorlig når kulturarven brukes både som mål og middel i terror, krig og konflikter.

Mer enn det fysiske

Da blir det også interessant å slå fast hva vi regner som kulturarv. Den er jo ikke farget i rødt, hvitt og blått, så det er viktig å etablere en forståelse av kulturarven i tid og rom, for den er i fortløpende utvikling. Selv om Riksantikvaren har et ansvar for den fysiske delen av kulturarven, handler det også om alt fra tradisjoner, ritualer og kunnskap, som håndverk: kulturlandskapet, bygg og installasjoner.

– For dette handler både om mennesker som kulturskapere og kulturbærere, så vel som objektene rundt oss, og da ikke utelukkende fjern fortid, presiserer Strøm.

– Det har mest sammenheng med hvordan kulturarven bidrar til den kollektive identiteten, som partene i konflikter kan prøve å utnytte eller utrydde. Alt vi er, beror nok mer på kulturarv enn vi innser. Den er koblet til vår praksis, hukommelse og våre verdier, og det er først idet vi mister noe av den, vi virkelig ser verdien av kulturarven.

Kan misbrukes

– For oss handler det imidlertid mer om kulturarv som bevisste mål. Idet en kirke, et teater eller et museum bombes, tjener det nesten som et angrep på folket selv. Det er også et tap for verden, sier Strøm.

Kulturarv har vært mål i konflikter tilbake til antikken, men siden den arabiske våren, via IS’ herjinger, til angrep på viktig kulturarv i Mali og Ukraina, har verden tapt mange viktige kulturminner.

– Minst like viktig er imidlertid miljøkriminalitet, vandalisme og ulovlig handel med kunst og arkeologiske funn. Alt sammen en massiv trussel mot kulturarven, ofte som direkte konsekvens av krigføring eller terror.

– Vi ser også at kulturarv brukes i propaganda, som strategi for historie-omskrivning, der man også kan begrense og påvirke kunnskapen folk får tilgang til. Det ser vi ikke minst på Krim-halvøya, der ukrainsk språk tar stadig mindre plass, og skolepensum påvirkes fra Moskva. Slikt utgjør en enorm trussel for kulturarven.

– Hos Riksantikvaren diskuterer vi fortløpende hva vi anser som sårbare mål, ikke minst ved å følge med på det som skjer i verden, men religiøse bygninger, biblioteker og andre institusjoner som bidrar til vår felles hukommelse, vil selvfølgelig alltid være utsatt, så det er noe vi tar med oss.

Fortsatt en jobb å gjøre

Strøm er tydelig på at Norge har ressursene vi trenger for å verne oss:

– Vi har gode ordninger for å beskytte kulturarv, men kunnskapen og praksis i Norge er fragmentert. I totalforsvaret er kunnskapen rundt kulturarv svak, mens det i kulturinstansene de siste tyve årene er blitt større bevissthet om beredskap. Riksantikvaren har i 2023 fått et helt spesielt mandat for å følge opp Haagkonvensjonen.

– Som overordnet myndighet og nasjonal koordinator for bevaring av kulturarven, har vi et spesielt ansvar for forvaltning av kulturarv i videste forstand. Det påkaller en helhetlig tenkning i vurderingen av trusler og sikkerhet.

– Vi har med andre ord fortsatt en jobb å gjøre, men vi står ikke på bar bakke. Det tror jeg de som deltar på vår fagdag om beredskap 21. mars vil se.

Av Jarle Petterson