Dagens og fremtidens kriser og konflikter vil være langt mer sammensatte og kompliserte enn gårsdagens. Truslene i cyberdomenet har endret rammene for sikkerhet og beredskap.
Vi så de første indikasjonene under koronapandemien. Cyberkriminelle flyttet aktiviteten sin frem og tilbake mellom de områdene som var hardest truffet av den globale pandemien, og hvor konsekvensene var størst. De kriminelle utnyttet den frykten, usikkerheten og økonomiske ustabiliteten som mange følte på til å forsøke å sikre seg ulovlig økonomisk vinning.
Det er to faktorer som gjør cyberdomenet og digitale trusler særskilt krevende i fremtidens kriser og konflikter. Den første er at geografi ikke spiller noen rolle. En kan sitte i Asia og angripe Norge like enkelt som et naboland, USA eller Libanon.
Digitale angrep kan iverksettes raskt
Tid er heller ikke en relevant faktor. Digitale trusselaktører kan raskt iverksette truende aktivitet over hele verden. Noen former for aktivitet krever riktignok tid til rekognosering, andre trusselformer fordrer tid for å utvikle skreddersydd skadevare, men mange former for digitale angrep kan iverksettes svært hurtig sammenliknet med mer tradisjonelle trusselformer.
I kriger og konflikter ser vi at aktivister, kriminelle og enkeltmennesker engasjerer seg, motivert av ideologi, nasjonal tilhørighet eller politiske hensyn. Krigen mellom Russland og Ukraina er bare det siste eksempelet på dette, hvor aktivistbevegelsen Anonymous, russiske cyberkriminelle, leiesoldater og ukrainske sivile IT-eksperter tar side i en væpnet konflikt.
For dem av oss som skal forsvare IT-tjenester så er denne kompleksiteten viktig. Det er det flere årsaker til.
Globale kriser
Den første er at fremtidens kriser og konflikter blir globale, som følge av at aktører utenfor de direkte involverte partene vil engasjere seg.
Den andre er at volumet av trusselaktivitet ikke er avgrenset til det apparatet som nasjonalstater bygger opp. Selv om parten som én er i konflikt med har et begrenset nasjonalt apparat for cybermakt, så kan et betydelig antall individer mobiliseres til å støtte dem.
Vanskelig og komplekst
Den tredje årsaken er kompleksitet. Som defensiv aktør er det formålstjenelig å forstå hvem trusselaktøren er. I fremtidens konflikter vil det være krevende å prioritere ressurser mot de mest alvorlige truslene.
Sist, men ikke minst så vil denne typen konflikter være vanskelig å avgrense. Dynamikken med statlige og ikke-statlige aktører kan det lede til en situasjon hvor konflikter kan eskalere uønsket.
Denne kompleksiteten vil være krevende. For et samfunn som Norge er det viktig med tett samarbeid, effektiv informasjonsdeling og gjensidig støtte mellom gode krefter – i tillegg til styrket kapasitet ved våre digitale forsvarsmiljøer.
