Skip to main content
Home » Samfunnssikkerhet og beredskap » Erfaringsbasert masterutdannelse i risikostyring og sikkerhetsledelse
Utdanning

Erfaringsbasert masterutdannelse i risikostyring og sikkerhetsledelse

Foto: Getty Images

Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger er det eneste studiestedet i landet som tilbyr sikkerhetsfaglig utdannelse på bachelor-, master- og PhD-nivå.

Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ble etablert av International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Universitetet i Stavanger (UiS) i 2009. Bakgrunnen for at senteret ble etablert var et ønske om å samle og utvikle det sikkerhetsfaglige forskningsarbeidet ved IRIS og UiS. Samarbeid mellom ulike fagenheter med parallelle fag- og forskningsinteresser er en viktig oppgave for senteret som er en koordinerende enhet for utvikling av fagmiljøene innen risiko og sikkerhet ved de to eierinstitusjonene.

– Vi har tilbudt sikkerhetsfaglig utdannelse siden 1980-tallet og vi er opptatt av at sikkerhet bør bli et eget fag og ikke kun inngå som en bestanddel sammen med andre fag i andre utdannelser. Ved SEROS har vi flere mastergrader, og særlig ser vi at det er stor interesse knyttet til den erfaringsbaserte masteren vår i risikostyring og sikkerhetsledelse, sier Sissel Haugdal Jore som er senterleder for SEROS.

En suksesshistorie

Den erfaringsbaserte masteren i risikostyring og sikkerhetsledelse har blitt en suksesshistorie og tiltrekker seg studenter fra hele landet:

– Omtrent halvparten av studentene våre kommer fra steder utenfor Rogaland. Gjennomsnittsstudenten som deltar på de samlingsbaserte forelesningene er i 40-årene og arbeider gjerne full stilling ved siden av i et yrke som er relatert til sikkerhet, fortsetter Jore.

– SEROS har cirka 300 studentregisteringer på dette studiet hvert år.

Bredere forståelse

Politimannen Tore Walden begynte på masterstudiet i 2014 og var ferdig i mai 2016:

– Jeg likte spesielt godt å lære om sikkerhetskultur og ledelse av høyrisikoyrker samt at vi fikk gå i dybden i modeller og analysere bakenforliggende årsaker. Å kunne gå i dybden, slik som vi gjorde, gjorde at jeg fikk en mye større forståelse å bedre vurderingsevne for risikostyring og sikkerhetsledelse. Dette er kunnskap som jeg kan bruke i politiet, men utdannelsen er så bred at den også kan komme til nytte innen en rekke ulike fagfelt, forteller han.

Master vakte medias interesse

Alle studentene skal skrive en masteroppgave som en del av studiet, Waldens oppgave ble gjenstand for medias interesse da den var ferdig. I oppgaven sin undersøkte han PLIVO-prosedyren og belyste problemstillingen: «Hvordan kan man oppnå god og effektiv innsats i en krise som Pågående Livstruende Vold (PLIVO)?»

– PLIVO er den første prosedyren mellom nødetatene på operativt nivå når det kommer til denne typen krisesituasjoner. I oppgaven så jeg nærmere på hva som skal til for få en effektiv og god innsats sett i forhold til dagens trusselbilde, forklarer han.

Siden det ikke er gitt at det alltid er politiet som ankommer et sted der det er en krise med pågående livstruende vold, må de andre nødetatene, som brann og ambulansepersonell, gripe inn i situasjonen og nøytralisere en gjerningsmann for å redde liv.

– Dette skaper mange utfordringer. Oppgavene de skal løse er ikke oppgaver som de arbeider med til daglig, og oppgavene må dessuten løses i situasjoner som kan være veldig krevende og stressende. Etter hvert som det stadig legges ned flere lensmannskontorer i distriktene blir problemstillingen stadig mer reell, siden det vil bli flere situasjoner der det er andre nødetater enn politiet som ankommer et hendelsessted først. Da blir spørsmålet om de er godt nok trent, og om de har nødvendig utstyr. Dette er blant de tingene som jeg analyserer i min masteroppgave, avslutter Walden.

,

Next article