Home » Samfunnssikkerhet og beredskap » Det tyngste fagmiljøet i Norge innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet
Sponsored

Fagmiljøet i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet Stavanger (UiS) er et internasjonalt synlig og anerkjent forskningsmiljø, og en arena for samarbeid mellom ulike fagenheter med parallelle fag- og forskningsinteresser, der formidling av ideer, teorier og metoder bidrar til et oppdatert og forskningsbasert undervisningsopplegg for forskere og studenter på alle nivå.

Fagmiljøet ved UiS ansees for å være det tyngste fagmiljøet i Norge innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet, og er godt kjent internasjonalt. Staben er involvert i og tilbyr utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Fagmiljøet har de siste ti årene vært drivkraften i Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet – SEROS. SEROS som senter legges formelt ned 1. oktober 2019, etter å ha fullført den planlagte tiårs-funksjonsperioden, men fagmiljøet skal fortsette sine aktiviteter og forskning. Fagmiljøet består per i dag av åtte professorer, syv førsteamanuensiser, to postdoktorer, cirka 25 doktorgradsstipendiater, samt åtte professor II-stillinger.

Fagområdene omfatter risikoforståelse, risikoanalyser, risikokommunikasjon, risikostyring, internasjonal sikkerhetspolitikk, internasjonal – og nasjonal krisehåndtering, sikkerhet og risiko relatert til teknologisk utvikling og regulering, spill-teori, informasjonssikkerhet, pålitelighetsanalyse, konflikt og terrorisme. I tillegg, er beredskap og ledelse, systemkompleksitet, ulykkesgranskingsmetodikk, sikring, standardisering, tilsyn og kjønnsperspektiv i samfunnssikkerhet relevante fagområder.

Fagstaben arbeider med en stor prosjektportefølje av eksternt finansierte forsknings- og undervisningsprosjekter, og har også drevet en omfattende virksomhet innen etter- og videreutdanning. Blant annet fikk UiS midler fra Kunnskapsdepartementet for å etablere en faglig sekretærfunksjon for et nyopprettet Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (Beredskapsrådet).

Forskningsprosjekter

Pågående forskningsprosjekt som kan nevnes er:

– ProCritS-prosjektet undersøker effekten offentlige anskaffelsesprosesser har på organisasjoner som utfører kritiske funksjoner innen samfunnssikkerhet og beredskap. Prosjektet vil samle data og analysere hvordan sikkerhet og beredskap tilrettelegges for og spesifiseres i myndighetenes kjøp av tjenester knyttet til transport av kritisk syke og av sikring og beredskap. Norsk og europeisk rett knyttet til offentlige anskaffelser blir analysert og diskutert i forhold til de innsamlede data. Forskningsresultatene vil gjøre offentlige og private aktører innen samfunnssikkerhet og beredskap bedre i stand til å tilrettelegge anbud og gjennomføre anskaffelsesprosesser.

– H2020 BuildERS (Building European Communities’ Resilience and Social Capital, 2019 – 2022). Prosjektet har som hovedmål å gjøre det europeiske samfunnet mer motstandsdyktig mot både natur- og menneskeskapte katastrofer, gjennom å styrke den sosiale kapitalen og borgernes risikobevissthet i møte med økt bruk av nye teknologier og medier. Dette er spesielt viktig for sårbare grupper som ikke har tilstrekkelige ressurser når slike situasjoner inntreffer. Kunnskapen skal brukes til å utvikle mer inkluderende og effektiv praksis og politikk i møte med ulike kriser. Denne nye kunnskapen vil være tilgjengelig for ikke-statlige organisasjoner, organisasjoner som arbeider med sikkerhet i samfunnet, og myndigheter, for å styrke deres pålitelighet og funksjoner ved katastrofer, risikoanalyser og innsats etter at katastrofer har inntruffet, og dermed gjøre hele samfunnet mer motstandsdyktig. Se https://buildersproject.eu.

– EMSAFE (Employee voice and safety at work in in a time of scarcity). Prosjektet undersøker hvordan arbeidstakermedvirkning ivaretas ved nedbemanninger i oljeindustrien og den omfattende omstilling som digitaliseringen innebærer. I tillegg, studerer prosjektet hvordan samarbeidsklimaet er blitt utfordret, om arbeidstakere i mindre grad blir hørt ved omstillingene i næringen, om partssamarbeidet generelt er svekket og hvilke HMS-konsekvenser dette eventuelt har.

– Kapasitetsløft tunnelsikkerhet. Prosjektet er et samvirke mellom bedrifter, virksomheter, myndigheter og forskningsmiljø for å styrke kompetansen og evnen til å forbedre tunnelsikkerheten nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet vil ruste bedrifter som vil fremme egne løsninger for tunnelsikkerhet.

– Arctic Safety Centre. Et prosjekt med mandat om å etablere et arktisk sikkerhetssenter i Longyearbyen, støttet av Utenriksdepartementet. Artic Safety Centre er et tverrfaglig forsknings- og undervisningssenter som benytter kompetanse fra ingeniør-, sosial- og naturvitenskap, for ulykkesforebygging og beredskapsplanlegging, RAMS-analyser (pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikehold, sikkerhet) og andre sikkerhetsaspekter relatert til arktiske aktiviteter og operasjoner i det arktiske naturmiljøet.

Etter- og videreutdanning

Fagmiljøet ved UiS er godt representert i nasjonale og internasjonale fora ved publisering av artikler og bøker. Det er gitt ut mange bøker omhandlende ulike perspektiv på risikostyring og samfunnssikkerhet, samt en rekke artikler i internasjonale fora.

Som nevnt tidligere, så driver fagmiljøet en omfattende virksomhet innen etter- og videreutdanning. Tilbudene er tilrettelagt for personer som er i jobb og ønsker et kompetanseløft innenfor fagområdene. I den forbindelse vil vi spesielt fremholde den erfaringsbaserte masteren i risikostyring og sikkerhetsledelse (90 sp) som har vært en stor suksess i det norske markedet.

Av Frode Leidland, seniorrådgiver, etter-og videreutdanning EVU i Universitetet i Stavanger

Next article