Internettet er et voksende marked for ulovlige varer og tjenester, men også en arena for bedrageri, utpressing, trakassering, vold og trusler. Det skal det nye cyberkrimsenteret gjøre noe med.
I januar vil det nye cyberkrimsenteret (NC3) opprettes. Cirka 80 stillinger som allerede eksisterer ved Kripos vil bli samlet under NC3-hatten. Senteret har vært etterspurt i flere år fra politisk hold, fra Politidirektoratet og fra samfunnet for øvrig. NC3 skal bygges opp til 200 ansatte over tre år. Formålet er at senteret skal fylle en viktig samfunnsoppgave, og med det bidra i kjernen av oppdraget med å forebygge, avdekke og bekjempe trusler og kriminalitet i det digitale rom.
Tre typer kriminalitet
— NC3 skal innrette seg mot tre hovedtyper av kriminalitet. Den første er kriminalitet rettet mot datasystemer, som datainnbrudd og dataskadeverk. Målet for kriminalitetsformen er tilgang til lagrede data, eller at datasystemer blir gjort utilgjengelig for rettmessig eier, sier Olav Skard Jørgensen, leder for NC3 ved Kripos.
Internett er en arena for trakassering, vold, og trusler, og er samtidig et voksende marked for ulovlige varer og tjenester, som for eksempel livestreaming av overgrep mot barn. Jørgensen forteller at den andre hovedsatsningen er mot bruk av IKT-systemer som verktøy i utøvelsen kriminalitet som foregår utenfor det digitale rom.
— Den tredje kategorien er det som kalles trusler fra statlige aktører, som vil si etterretning, sabotasje og påvirkning. Her vil Kripos, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og politiets sikkerhetstjeneste samarbeide tett, fortsetter Jørgensen.
Internasjonalt samarbeid
Som i alle andre organisasjonsendringer vil det være en overgangsfase før senteret får full effekt, og før den endelige rammen av senterets ansatte er satt. En viktig bestanddel av denne satsningen er den lokale satsningen i de tolv politidistriktene som NC3 skal samarbeide tett med.
— Jeg er helt sikker på at nøkkelen til å bekjempe denne type kriminalitet er tettest mulig samarbeid i politiet og mellom sivile og statlige aktører nasjonalt som internasjonalt. Ingen nasjoner eller organisasjoner vil alene klare å håndtere cyberkriminaliteten, sier NC3-lederen.
For det nye cyberkrimsenteret i Norge er det en stor fordel at det er etablert tilsvarende sentre i andre land, og at nasjonale cyberkrimsentre materialiserer seg, gjøres tydelig og gis organisatoriske uttrykk. Det gir et godt utgangspunkt for samarbeid på tvers av landegrensene.
Strukturelle forskjeller
— Vi ser at den funksjonelle inndelingen i sentrene i de nordiske landene, samt Nederland og Storbritannia har mange strukturelle likhetstrekk, men også noen forskjeller i myndighet og oppdrag. I sum er det tydelig at alle disse sentrene har sterke fagmiljøer innenfor forebygging, innsamling og etterretning, og etterforskning.
—Vi vil legge oss innenfor de samme funksjonelle rammene, for en sentertankegang legger opp til at man gjennom internasjonalt og nasjonalt samarbeid kan evne mer enn det man klarer med egne ressurser alene. Dette er viktig for å få landet de vanskelige datakrim-sakene, avslutter Jørgensen.
Av Andreas Aguilera Myrvold, [email protected]