Ukraina går mot nok en kald vinter i krig. Mens soldatene kjemper ved fronten, fortsetter millioner å gå på jobb, levere barn på skolen, reparere strømnettet og få varer frem. Samfunnet fungerer, også under svært krevende forhold.
Det forteller oss noe viktig om beredskap. Hvis Norge en dag rammes av alvorlig krise eller krig, er det ikke nok at Forsvaret fungerer. Norge må fungere.
Forsvaret skal kunne mobilisere og forsvare landet. Samtidig må strømmen produseres, transporten gå, syke behandles og barn ivaretas. Kommunene må levere tjenester, næringslivet løse oppgaver og mennesker kunne gå på jobb.
Viktig med egenberedskap
For den enkelte starter beredskapen med egenberedskap. Vi bør kunne klare oss dersom viktige tjenester faller bort, men også tenke gjennom hva vi kan bidra med. Et robust samfunn består av mennesker som tar ansvar og hjelper hverandre når det trengs.
For Forsvaret er beredskap og utholdenhet blant våre viktigste prioriteringer. Vi styrker beholdningene, øker antallet ansatte og utdanner flere soldater. Forsvaret kan derimot ikke bygge beredskap alene. Kjernen i totalforsvaret er at Forsvaret skal forsvare samfunnet, samtidig som samfunnet må gjøre Forsvaret i stand til å løse oppdraget.
Kjernen i totalforsvaret er at Forsvaret skal forsvare samfunnet, samtidig som samfunnet må gjøre Forsvaret i stand til å løse oppdraget.
Norge øver
Erfaringene fra Ukraina viser hvorfor. Et lands evne til å stå imot avgjøres ikke bare ved fronten. I krise og krig trenger vi soldater, men også helsepersonell, sjåfører, teknikere, kraftarbeidere og mange andre. Barnehager og skoler må så langt som mulig være åpne, slik at foreldre kan fylle viktige samfunnsroller. Et samfunn som fungerer gir Forsvaret kampkraft.
Kommunene har derfor en sentral rolle. Denne høsten er de bedt om å øve gjennom «Norge øver». Hva gjør vi dersom strømmen forsvinner? Hvis mobilnettet faller ut? Hvilke tjenester må fungere uansett? Det koster lite å stille spørsmålene nå, og langt mer å finne svarene når krisen er her.
Vi vet ikke hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen vil utvikle seg. Det er ingen grunn til å møte usikkerheten med frykt, men all grunn til å møte den forberedt.
Winston Churchill formulerte det treffende allerede i 1938:
«The more you are prepared, and the better you are known to be prepared, the greater is the chance of staving off war.»
Poenget er like relevant i dag.
Tekst: Christian Øverli
