Skipsfarten er ikke rustet for krig

Norsk Sjømannsforbund advarer om de potensielt katastrofale følgene av at rundt 200 norske skip har russisk eller kinesisk kaptein og av at vi mangler planer for norske mannskaper i en eventuell krig. Nå etterlyser forbundet tiltak.

Sjøfarten er blant næringene som rammes hardest i spente situasjoner. Det er sjøfolkene som risikerer livet for at varer kommer gjennom farlige farvann. Historisk har vi sett fartøy bli oppbrakt eller senket av krigførende parter, i tillegg til terrorhandlinger og pirater. Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund, sier at kriminelle og statlige aktører også bruker skipsfarten i både politiske og kriminelle spill.

– Sjøfolk har alltid vært ekstra utsatt ved storkonflikter og geopolitisk uro. Et ferskt eksempel ser vi i forbindelse med angrepet på Iran, hvor et trettitalls norske skip er fanget i Persiabukta, sier han.

Terje Hernes Pettersen

Advokat i Norsk Sjømannsforbund

– Alle vet hvilken betydning krigsseilerne hadde for landet, og forsvarsviljen er fortsatt stor hos dagens sjøfolk. De diskuterer ofte hva som kan skje om det ender i fullskala krig. Hvilke rettigheter og plikter vil det utløse for sjøfolkene? Plikter de å arbeide dersom skipet er et legitimt mål for fienden? Hvilken støtte kan de regne med fra Forsvaret og Nato? Bør sjøfolkene kunne forsvare seg mot droner? Hvor går grensen mellom å forsvare seg selv og bli stridende? Sjømannsforbundet har stilt disse spørsmålene til regjeringen uten å få svar.

Norske skip i russisk tjeneste?

Pettersen minner om at det 9. april 1940 gikk ut to beskjeder: Én fra Quisling-regjeringen, om at handelsflåten skulle gå til tyskkontrollerte havner, og én fra regjeringen Nygaardsvold, om å gå til allierte havner.

– Samtlige skipsførere fulgte Nygaardsvold-regjeringens anmodning, slik at vi raskt fikk kontroll over den norske flåten. Rundt 30 000 norske sjøfolk stilte opp for staten og frihetskampen. Spørsmålet i dag er om vi hadde klart det samme når vi har over 200 russiske og kinesiske kapteiner på norskregistrerte skip. Jeg tror dessverre vi må anse disse skipene tapt om det ble krig.

– Hvorfor trenger vi norske skip og sjøfolk i krig?

– De vil bidra på to måter. For det første som støtte til Forsvaret, som selv ikke har transportskip. Uten støtte fra sivile skip er Forsvaret i praksis ikke operativt. De kan hverken forflytte tungt utstyr eller et stort antall mannskap uten sivile skip. Senest under Nato-øvelsen Cold Response så vi hvordan sivile skip sørget for at Forsvaret fikk fraktet personell og materiell.

– Den andre funksjonen sivile skip vil ha i krig, er i totalberedskapen, 83 prosent av importen kommer sjøveien. Uten skip og sjøfolk får sivilbefolkningen hverken levert varer eller forflyttet seg langs kysten. I en krig vil sivilbefolkningen være prisgitt norske skip og sjøfolk, mener Pettersen.

Etter at Finland og Sverige sluttet seg til Nato, vil alliansen være avhengig av forsyninger via norskekysten. Color Line og Hurtigruten har skip som kan transportere gods og passasjerer, og som også kan konverteres til hospitalskip i en krisesituasjon.

Mannskapskrise i krig

Forbundsleder Kurt Inge Angell sier at Sjømannsforbundet lenge har vært opptatt av manglene ved planleggingen for det verst tenkelige.

– Det fins dessverre ingen plan for bemanning av flåten i krig. Det er naivt å regne med at utenlandske sjøfolk vil risikere livet for Norge i en krig. De vil fort stå i en lojalitetskonflikt mellom hjemlandet og Norge som flaggstat. Dermed kan vi havne i en bemanningskrise over natten.

Kurt Inge Angell

Forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund

Angell mener norske myndigheter må gjøre flere ting:

– Det må utdannes flere norske sjøfolk. Vi vet det tar år å utdanne sjøfolk, derfor må vi starte nå. Det må lages en plan for hvordan tidligere sjøfolk kan identifiseres og gjøres klar til tjeneste. Vi må koordinere bemanningen med Nato-land, og ikke være avhengig av sjøfolk fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Det må lages en realistisk bemanningsplan snarest.