Forskningsrådet har lansert en ny ordning for finansiering av offentlig-privat samarbeid: Innovative offentlige anskaffelser. Det administreres med støtte fra Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) og DFØ, som hjelper offentlige virksomheter med innovative anskaffelser og mobiliserer bedrifter og leverandører til å levere bedre løsninger.
Forskningsrådet har øremerket fem millioner kroner til prosjekter som omhandler forsvarsevne, sikkerhet og beredskap. Norsk brann- og redningsvesen er blant dem som nyter godt av ordningen, og LUPs daglige leder Ingebjørg Harto er glad for at Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) ser på mulighetene det gir.
Ingebjørg Harto
Daglige leder i LUP
– Forskningsrådets midler kan muligjøre utvikling og innkjøp av nye løsninger i sektoren. Dersom næringslivet kan bidra til å bedre situasjonen, må muligheten utnyttes. Det er det innovative offentlige anskaffelser handler om, sier hun.
Offentlig-privat suksessformel
Harto mener samfunnsutfordringene ikke kan løses av det offentlige alene.
– Vi er avhengige av at innovasjonskraften i næringslivet kobles på. Slik kan vi få nye og bedre løsninger og bidra til at bedriftene utvikles, vokser og utvikler nye markeder. Det gjør vi gjennom anskaffelser der behovet, ikke en antatt løsning, står i fokus.
– Vi er et kunnskapssenter for innovative anskaffelser. Vår viktigste oppgave er å få flere offentlige virksomheter til å gjøre innovative anskaffelser og gi råd om hvordan. Vårt viktigste bidrag er å bidra i søknadsprosessen, gi råd og skape brukerinvolvering og markedsdialog, og og gi prosesstøtte for gjennomføring av innovasjonskonkurranser. Det er også viktig å tenke skalering og å bringe aktører med felles behov sammen, sier LUP-sjefen.
Monica Newman, som er administrasjonssjef i Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR), forteller at de har søkt støtte til investeringer som skal hindre unødige, kostbare og kapasitetstappende utrykninger utløst av falsk alarm. Når mannskap og kjøretøy rykker ut til ikke-reelle hendelser, binder det opp kapasitet som kunne vært brukt på faktiske nødsituasjoner. Derfor ønsker de å bruke innovasjon og teknologi til å sikre at ressursene brukes der de gir størst effekt.
Monica Newman
Administrasjonssjef i Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR)
Leverandørdialog
– Vi kjenner utfordringen godt, men ønsker å utfordre markedet til å komme med løsningene. Gjennom samarbeidet med LUP og andre brann- og redningsvesen kan vi løfte en felles utfordring og legge til rette for innovasjon som kan komme hele landet til gode, sier hun.
– Hva gjør dere nå?
– Vi er foreløpig i en forprosjektfase. Før vi eventuelt lyser ut en konkurranse, ønsker vi å forstå markedet bedre og undersøke hvilke løsninger som finnes eller kan utvikles. Derfor er markedsdialog viktig. Her bruker vi Doffin som kanal for å invitere markedet inn i dialogen.
NRBR etterspør ikke en spesifikk løsning, men løsninger som kan bidra til bedre vurdering og verifisering av alarmer, mer effektiv bruk av data og bedre samhandling mellom bygg, alarmanlegg, 110-sentral og brannvesen.
– For oss handler innovasjon om å beskrive behovet og utfordringen, ikke å låse oss til en bestemt løsning. Når vi er tydelige på behovet, gir vi leverandørene rom til å utfordre oss med nye ideer og teknologi som kan styrke beredskapen, forklarer administrasjonssjefen.
Branninspektør Fredrik Håland Johansen i Vestfold Interkommunale Brannvesens (VIB) forebyggende avdeling mener samfunnet kan spare mye på å unngå unødvendige alarmer.
– Når folk opplever at brannalarmen går igjen og igjen, uten at det brenner, risikerer vi over tid at alarmen mister troverdighet. De kan begynne å vente eller anta at det er en unødig alarm. Den dagen det faktisk brenner, kan en slik reaksjon få svært alvorlige konsekvenser for liv, helse og materielle verdier, mener han.
Fredrik Håland Johansen
Branninspektør i Vestfold Interkommunale Brannvesens (VIB) forebyggende avdeling
En unødvendig kostnad
– Samtidig har unødige alarmer en betydelig kostnad. Hver utrykning binder opp beredskapspersonell og medfører bruk og slitasje på kjøretøy og materiell. Hvis vi klarer å redusere antallet unødige alarmer, får vi en dobbel gevinst.
– Vi styrker tilliten til brannalarmen, samtidig som vi frigjør ressurser i brann- og redningsvesenet. Tid og penger brukt på unødige utrykninger kan brukes på forebyggende arbeid, øvelser og nødvendig utstyr.
Johansen tror en digital markedsplass kan være viktig fordi problemet ikke kan løses av brann- og redningsvesenet alene.
– Ansvar og kompetanse er fordelt mellom byggeiere, virksomheter, brannvernledere, installatører, serviceleverandører, 110-sentral, vaktselskap, brann- og redningsvesen og myndigheter, i tillegg til leverandører og produsenter av brannalarmanlegg. En digital markedsplass kan gjøre det enklere å koble et konkret problem med riktig kompetanse og løsning. Hvis et bygg har gjentatte unødige alarmer, bør det være enkelt å finne seriøse aktører som kan kartlegge årsaken og gjennomføre tiltak, sier han.
– Dersom vi lykkes med en slik løsning, skal det komme hele Norge til gode. Da kan erfaringer, kompetanse og løsninger deles på tvers av kommunegrenser. Når brannalarmen går, skal folk stole på den, reagere på den og komme seg ut. Færre unødige alarmer gir mindre ressursbruk og mer beredskap til oppgavene som skaper trygghet.
LUP
Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) bidrar kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser og mobiliserer bedrifter og leverandører til å levere bedre løsninger.
