Krigen i Midtøsten, inkludert blokaden av Hormuzstredet, den russiske skyggeflåten, norskeide skip med russiske kapteiner, GPS-jamming og maritim spoofing, så vel som en statsminister som ber nordmenn forberede seg på krig, alt dette stiller store krav til Norges maritime sektor. Heldigvis jobber Sjøfartsdirektoratet for å holde standarden på topp.
De maritime næringene og skipsfarten er avgjørende for at samfunnet skal fungere. Faktisk kommer så mye som 90 prosent av den globale varetransporten sjøveien.
– Hva som skjer når bare deler av den trafikken stopper opp, ser vi med det som skjer i Midtøsten denne våren, og konsekvensene er verdensomspennende, så det er klart at skipsfarten er viktig, forteller Alf Tore Sørheim, som er sjøfartsdirektør.
Alf Tore Sørheim
Sjøfartsdirektør, Sjøfartsdirektoratet
Virker sjøfarten, virker samfunnet
– Har du en operativ skipsfart, har du også et fungerende samfunn, men når dette utfordres, får vi også utfordringer i det vi opplever som normalt. Situasjonen vi nå har, er krevende for næringen og de som jobber i den. Sjøfarten er internasjonal, og med det blir vi også mer direkte berørt.
Her viser Sørheim til at aktørene i norsk skipsfart over tid har vist hvor gode de er til å finne hverandre og løse utfordringer.
– Vi snakker ofte om den norske maritime klyngen som et konkurransefortrinn. Vi er en stormakt på havet, men heller ikke større enn at vi i stor grad kjenner hverandre og evner å løse utfordringer sammen. Andre verdenskrig viste hvor viktig det var å ha en solid flåte under norsk flagg.
En viktig forutsetning for en solid flåte er ifølge avdelingsdirektør operativt tilsyn Thomas Angell Bergh høy kompetanse og gode arbeidsforhold, der også den psykososiale biten må være på stell.
– Det er avgjørende for sikkerheten. Vi vet at mobbing og trakassering går ut over sikkerheten. Undersøkelser viser at det for dem som ikke har det bra ombord, heller ikke er enkelt å gi beskjed om forhold som kan gå på sikkerheten løs. Det er ingen tvil om at det trengs ulik kompetanse på fartøyene. Samtidig må vi huske at skipsfarten er i stor endring, både når det kommer til digitalisering, automatisering og teknologi. Denne utviklingen vil kreve mye, både av offiserer og mannskaper, sier Bergh.
Thomas Angell Bergh
Avdelingsdirektør operativt tilsyn i Sjøfartsdirektoratet
Sikkerhet først
– For oss blir det viktig at vi gjennom tilsyn, regelverksarbeid og holdningsskapende arbeid holder dette høyt på dagsordenen, og jobber for at sjøfolkene skal ha en god arbeidshverdag og gode levevilkår, i tillegg til at de som mønstrer på har ferdighetene regelverket krever.
– Hvordan kan Sjøfartsdirektoratet bidra til at Norge fortsatt blir ansett som et kvalitetsflagg?
– Det er det vi jobber med daglig. Norge har et godt omdømme i skipsfarten. Respekten og anerkjennelsen er høy, så utgangspunktet er godt, og vårt ansvar er å bidra til at det forblir slik, sier Sørheim.
– Vår strategi handler om å være den foretrukne maritime administrasjonen. Som direktorat er vi i en situasjon der vi er konkurranseutsatt, så vi må balansere hensynet til å være serviceinnstilt og tilgjengelig, med ansvaret for å si fra når krav ikke er innfridd, og samtidig sikre høy kvalitet i alle ledd.
Sørheim sier det er flere ting som bidrar til at Sjøfartsdirektoratet fortsatt foretrekkes.
– Det handler om å bli enda bedre på sikkerhetsarbeid. Skipsfartens kvalitet måles i hvor sikre skipene er, så det har høyest prioritet hos oss.
Avdelingsdirektør Bergh trekker også frem skipsfartens betydning i totalberedskapen:
– Direktoratet og den maritime næringen inngår i totalforsvaret, og skal samfunnet fungere i fred, krise og krig, må også skipsfarten fungere. Forsvaret er avhengig av et godt samspill, ikke minst til transport, så vi trenger godt samarbeid mellom sjøfarten, oss, Forsvaret og øvrige myndigheter. Derfor er det viktig at vi kjenner hverandre og hverandres roller godt. Vi må ha fokus på å bygge gode beredskapsplaner og øve sammen.
– Vi har store ambisjoner for dette i Totalforsvarsåret 2026, understreker han.
