Truslene Norge står overfor i dag er mer komplekse og uforutsigbare enn tidligere. Angrep mot det sivile samfunnet kan ramme nasjonal sikkerhet – og omvendt. Det tradisjonelle skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir stadig utfordret. Hvordan skal vi bygge fremtidens forsvar?
Verden er i endring. Internasjonale normer, spilleregler og
institusjoner er under press. Demokratiske valg påvirkes av fremmede
stater. Falsk informasjon spres for å undergrave myndigheter, selskaper
og personer. Etterretning, manipulasjon og sabotasje utføres i det
digitale rom, og kan ramme både offentlige institusjoner, næringslivet
og den enkelte borger.
Det kan være vanskelig å fastslå hvem
som står bak – andre stater, kriminelle organisasjoner eller
enkeltindivider. Målet er ofte å polarisere vestlige samfunn og svekke
mulighetene stater, samfunn og folk har til å kontrollere egen
sikkerhet. Slik destabilisering kan gjøres med enkle midler, og det er
vanskelig å holde noen ansvarlig.
En ny virkelighet
Denne nye virkeligheten vil sette samfunnets samlede motstandskraft mer på prøve i tiden fremover. Ansvarsfordelingen mellom sivile og militære myndigheter utfordres. Skillet mellom det vi i dag kaller samfunnssikkerhet og statssikkerhet er i ferd med å bli visket ut.
Regjeringen vil styrke Norges samlede motstandskraft ved å sørge for at Forsvaret og sivile aktører jobber enda tettere sammen. Dette er grunnleggende for vår forsvarsevne, for beskyttelsen av befolkningen, og opprettholdelsen av et fungerende samfunn ved en krise.
Regjeringen opprettet Totalforsvarsprogrammet i 2016. Målet er å videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer, rammebetingelser og forutsetninger, samt å øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner. At alle landets ressurser settes inn i forsvarskampen virker også avskrekkende på dem som ønsker å ramme oss.
Totalforsvaret innebærer at våre militære og sivile ressurser jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. Vi må sikre tilstrekkelig forsyninger i form av energi og drivstoff, mat og vann. Vi må bygge et helsevesen som kan håndtere store kriser og masseskader. Vi trenger transportinfrastruktur og kommunikasjonssystemer som fungerer når vi trenger det som mest. Ikke minst må vi sørge for å ha et velfungerende myndighetsapparat i en krisesituasjon. Gjennom Totalforsvarsprogrammet, har berørte sektorer iverksatt projekter for å styrke robusthet innen nevnte kritiske samfunnsfunksjoner.
Må fortsette arbeidet
NATO-øvelsen Trident Juncture viste oss i fjor høst at felles øving er sentralt for å videreutvikle den samlede norske forsvarsevnen. Måten Forsvaret, med allierte, fikk planlagt og øvd sammen med helse-Norge, politi, fylkesmenn, nasjonal transportinfrastruktur, sivile kontraktører og mange andre instanser var forbilledlig og trekkes frem i NATO-sammenheng som et eksempel til etterfølgelse. Øvelsen viste at vi har gode ordninger på plass. Sammenlignet med andre land, ligger vi langt fremme. Vi skal bygge videre på erfaringene derfra.
For å kunne identifisere hvilke trusler som kan ramme oss, og vite hvordan vi skal møte dem, må vi også styrke etterretning, informasjonsdeling og koordinering. Vi må fortsette med regelmessig felles øving og trening, og med å styrke arbeidet mot trusler i det digitale rom. Regjeringen lanserte derfor tidligere i år en ny nasjonal strategi for digital sikkerhet med en rekke tiltak. Arbeidet ble ledet av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet sammen, for å sikre en felles tilnærming på tvers av sivil og militær sektor. Utfordringene i det digitale rom kan kun møtes gjennom et sivilt-militært, offentlig-privat og internasjonalt samarbeid som er priorerte samarbeidsområder i strategien.
Forebygger og håndterer uønskede hendelser
Ett av de viktigste tiltakene i den nye strategien er en bevilgning på 497 millioner kroner til nasjonale tekniske sikkerhetstiltak. Det etableres et nasjonalt cybersikkerhetssenter i Nasjonal sikkerhetsmyndighet og et nasjonalt cyberkrimsenter i politiet. Det skal også gjennomføres en ny nasjonal øvelse for digital sikkerhet i 2020, der ambisjonen er at alle norske virksomheter skal få et øvingstilbud for å kunne øve internt i egen organisasjon. Målet er å øke virksomhetenes egenevne til å forebygge og håndtere uønskede digitale hendelser i tråd med den nasjonale strategien.
Vi er avhengig av et godt sivilt-militært samspill for å kartlegge nasjonale behov og finne de beste løsningene. Dette stiller krav til oss som samfunn. Vi må alle bidra. Når samfunnet rammes av en krise må vi være forberedt på å håndtere dette i fellesskap. Vi må kunne ta vare på oss selv og hjelpe de rundt oss.
Vi er et stabilt og demokratisk samfunn med høy tillit og lavt konfliktnivå. Det er et godt grunnlag for å forebygge og håndtere uønskede hendelser. I arbeidet med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, og med ny samfunnssikkerhetsmelding, vil regjeringen arbeide videre for å styrke vår nasjonale forsvarsevne og samlede motstandsdyktighet.
Slik verner vi om våre verdier, vår politiske handlefrihet og vår suverenitet. Samfunnets samlede motstandskraft er vår felles trygghet.
Av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), Forsvarsdepartementet