Det vil alltid være risiko forbundet med bruk av mobiltelefoner og andre digitale verktøy. Av en eller annen grunn løftes Huaweis kinesiske eierskap frem som viktigere enn alt annet. Det finnes det ingen grunner til.
Etter mange år som viktig leverandør av norsk mobil-infrastruktur, har kritiske røster i senere år skapt en unyansert sikkerhetsdebatt, som har ført til usikkerhet blant myndigheter og beslutningstagere i bransjen. Kenneth Fredriksen, Huaweis norske europadirektør, mener det har ført til alvorlige misforståelser og dårlige sikkerhetsvedtak.
– Med våre over 200 000 ansatte, og operasjoner i 170+ land, er vi blitt ledende innen forbrukerteknologi, infrastruktur og løsninger for dataprosessering, lagring og skytjenester, forteller Fredriksen.
Kenneth Fredriksen
Senior Vise President, Huawei Europe.
Dempet Kina-EU-risiko
– Jeg har forståelse for at verdenssituasjonen vekker bekymring, men skulle nok sett at vi tok en dypere debatt rundt narrativet som er skapt om Huawei. Påstandene som er fremsatt mangler dokumentasjon, og er fremsatt for å svekke oss økonomisk. Dermed trekkes det forhastede konklusjoner, utelukkende basert på hvor hovedkontoret vårt ligger.
– Det fører til lettvinte løsninger på viktige problemstillinger. Infrastrukturen består av løsninger og komponenter fra en felles global verdikjede. Fokus må derfor være hvordan infrastrukturen kan bli så sikker, robust og motstandsdyktig som mulig. Da er det viktig å huske på hvilke risikoer som finnes. Det geopolitiske bildet er selvfølgelig én komponent, men det finnes mange faktorer som er minst like viktige.
I en tale til Mercator-instituttet og det europeiske policy-senteret i fjor, var EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tydelig på viktigheten av å dempe risikoen i EUs forhold til Kina, til fordel for en sunn og helhetlig risikohåndtering, på tvers av hele verdikjeden.
Fredriksen mener det er den diskusjonen vi skulle hatt, for mange av konkurrentene har også produksjon, utvikling og underleverandører i Kina. For å bygge sikker og robust infrastruktur, må vi forstå hvordan den globale verdikjeden er skrudd sammen. Selv om Huawei ikke utgjør en politisk risiko, er det viktig å presisere at ikke all risiko er politisk.
– Jeg synes også utenriksminister Espen Barth Eide illustrerer tematikken veldig bra, når han poengterer at en Iphone er 50 prosent amerikansk og 50 prosent kinesisk, og at man derfor må ha en balansert og pragmatisk tilnærming til sikkerhet, presiserer han.
– Ikke vær avhengig av én leverandør
– Jeg mener jo ikke vi skal ignorere geopolitiske risikoer, men det er viktig at vi bygger en infrastruktur som kan stå imot alle risikofaktorer. Det innebærer først og fremst å styrke europeisk digital kompetanse. Vi vil være tjent med bedre samkjøring i Europa, og øke det generelle og totale kompetansenivået innen digital sikkerhet og innovasjon. Det er også svært viktig at man unngår å gjøre seg for avhengig av enkeltleverandører. En balansert og variert leverandørkjede er avgjørende i det lange løp.
Huawei er et privat, kommersielt selskap, som de vestlige konkurrentene, men i seg selv er det ingen garanti for sikkerheten.
– Jeg tror heller på å legge til rette for at utstyret som leveres kan testet og sertifiseres i henhold til objektive og standariserte krav, slik at eierne av kritisk infrastruktur har full kontroll på trafikken i sine nett, sier Fredriksen.
Som leverandør av digital infrastruktur, sørger Huawei derfor for at kundene, og kundenes myndigheter, skal kunne teste og verifisere teknologien, langt utover det som er bransjenormen.
– Det er også viktig å påpeke at det heller aldri har heftet den type sikkerhetsproblemer ved leveransene våre. Det er i stor grad problemet med narrativet som er skapt rundt oss. Vi er blitt beskyldt og stilles til ansvar for ting all dokumentasjon og fakta motbeviser, fortsetter han.
Ønsker et sterkt Europa
– Europas spesielle posisjon er at verdensdelen primært bruker, men ikke utvikler, digital teknologi. Det setter oss selvfølgelig i en sårbar stilling som må endres, ellers står vi praktisk talt uten forhandlingsmakt, som bringer meg tilbake til kompetansebyggingen. Skal man være del av en verdikjede, er det en fordel å være konkurransedyktig, altså en bidragsyter, like mye som konsument. Hvis ikke, havner Europa etter hvert langt nede i verdikjeden. Det kan ikke være bra for den økonomiske bærekraften.
Det er ingen tvil om at den pågående feiden mellom Kina og USA har rammet Huaweis virksomhet i Norge. Selskapet har vært utsatt for en intens kampanje, som har bidratt til usikkerhet hos forbrukere og mobiloperatører.
– Jeg vil gi myndighetene honnør for å sette begrensninger på hvor store markedsandeler som kan gis enkeltselskaper, men den unyanserte debatten har dessverre hatt en negativ virkning på den norske virksomheten vår.
– Før 5G hadde vi en ganske dominerende posisjon i Norge, som vi nå har mistet. Likevel er vi definitivt til stede, og er opptatt av at landet skal opprettholde rollen som en av de mest avanserte digitale økonomiene, samtidig som man bygger sikker og robust infrastruktur, basert på prinsippene jeg forklarte.
– Jeg kunne også tenke meg å rette søkelyset mot kampen om tilgang på halvledere og mikrobrikker. Mangfold og like konkurransevilkår er nøkkelen til å drive frem innovasjoner og øke kapasiteten. I dag domineres denne verdikjeden av få aktører og land, som gjør kjeden svært sårbar. Restriksjoner mot enkeltaktører vil kun føre til kortsiktige gevinster for deler av verdikjeden, men i det lange løp vil alle dra nytte av at innovasjonsressurser utnyttes innenfor rammene av globale standarder, åpen og rettferdig konkurranse, avslutter Fredriksen.
Av Jarle Petterson